Finn Oldemor på mobilen... (eller: Digitalarkivet - on the go...)

14. mai skrev jeg om det å være ute og farte med mobil og annet digitalt, og allikevel gjøre det man pleier å gjøre hjemme i den støvete hulen jeg stort sett bebor....  I fjor skrev jeg også om telefon og slekt - men da om Arkivportalen. Jeg har enda ikke hatt glede av denne slik den er ment å være, men det sier mer om at jeg ikke har hatt behovet tror jeg!

Pc og telefon - to gode venner her i huset!

Digitalarkivet jobber nå med å overføre alle sine millioner av datalinjer over i det nye søkesystemet de laget til lanseringen av 1910-tellingen. Nå er også 1865-tellingen overført i ny drakt, og samtidig har Digitalarkivet lansert sin "app" versjon 2. Denne ble behørig omtalt hos Digitalarkivet i dag.

Artig var det at journalist Hege fra NRK.no ringte meg utpå dagen i dag og lurte på hva jeg mente om denne "appen" - og jeg synes den er super. Jeg tror jeg - uten å overdrive - har fått minst 10 spørsmål ute blant de ikkeslektsbasillbitte - om jeg kan fortelle dem om søk etter tipper. Nå drar jeg fram telefonen lille røde og imponerer :)

Så resultatet av samtalen med Hege kan du se her

i artikkelen er det også lenker til en del andre artikler som omhandler slektsforskning. Flott at pressen synes vi er interessante!!!

Utrolig moro at media faktisk er interessert i denne rare hobbien vår!!! 

Villaregisteret for Aker (Adressekort-registeret)

I går var jeg igjen på Oslo Byarkiv for å jobbe med et oppdrag, og noe av det jeg jobbet med var blant annet å finne en familie i Aker. Dette er ikke så enkelt som i Oslo, men det er allikevel fullt mulig med de hjelpemidler man har til rådighet, og et personale på lesesalen som enten "vet alt" eller vet hvordan man finner ut av det man ikke vet! Og slike lesesalsengler finnes altså på Oslo Byarkiv.


Som det var i "landlige omgivelser" var det ikke veinavn, men eiendommene hadde egne navn. Mange vakre navn også faktisk. For å kunne finne disse eiendommene i folketellingene, må man vite hvilken veiadresse og tellingskrets eiendommen tilhører.

Et av verktøyene for å finne koblingen eiendom/veiadresse er "Villaregisteret" - som er 16 små kasser med kort av typen på bildet under. Hvor mange kort i hver eske.. tja - kanskje mellom 6-800 stykker? Det er greit å finne fram i, men jeg er tilhenger av å kunne forberede arkivbesøk hjemme, for å være effektiv når man først er på arkivet. Et godt hjelpemiddel for forberedelser i heimen, er jo de skanna adressebøkene som nå blir lagt ut her  som så kan kobles til folketellinger og annet materiale når man kommer på lesesalen.

Jeg snakket litt med Johanne, og også med Øystein, som begge er utrolig velvillig innstilt til det jeg foreslår, om registrering av disse kortene. Øystein var i fyr og flamme, og sendte meg i dag materiale for å kunne sette igang arbeidet. Vi trenger bare folka!

Øystein Eike, spesialkonsulent hos Oslo Byarkiv, fortalte meg dette om dette ganske så ukjente verktøyet som kan være til stor hjelp:

Adresseregisterkortene – ”Villaregisteret”

Dette er et register over eiendommer i Aker for perioden ca. 1920-40. Vi vet lite om dette registeret, bortsett fra hva kortene selv forteller. Innholdet antyder at registeret har vært brukt til flere administrative formål. Registerkortene inneholder opplysninger om eiendommens navn, adresse, poststed, gårds- og bruksnummer, sogn, ligningsdistrikt, valgkrets, tellingskrets og skolekrets. I tillegg er det ofte ført på nyttige tilleggsopplysninger. Kortene kan altså tjene som inngang til en rekke annet arkivmateriale, som folketellinger, ligningsprotokoller og valgmanntall.

Det er uklart om registeret omfatter alle eiendommer i Aker, eller bare deler, som f.eks. strøk som ikke var regulerte. En overføring av opplysningene til en database vil kunne gi mulighet for å få svar på det.

Kortene er lettleste, og med en god veiledning og en mal i et excel-ark,  og i tillegg bør vi ha en liste over veinavnene normert, slik at dette blir et ordentlig søkbart register. Registreringen skal være et hjelpemiddel, ikke et historisk dokument. Kortene finnes jo, så om man ønsker å ha en kildetro avskrift av et kort, kan man sikkert få dette ved å henvende seg til Byarkivet. Utfra det Øystein sa, tar det ca 1-2 minutter å registrere ett kort når man kommer inn i arbeidet.

Så - nå må vi finne en gjeng, dette tar kun et par-tre dager om vi er mange og vi er effektive. Jobben må gjøres på Byarkivet, men vi kan jobbe på egne pc'er. Hvis vi fikk med oss en gjeng på f.eks. 8-10, som kunne være der et par dager, ville dette være gjort på "no time".

Om noen leser dette og har lyst på å være med på en hyggelig dugnad, har egen bærbar pc, og har tid til å være med på dagtid, om enn bare for noen timer, eller en dag, ikke to eller tre,  ja da er det bare å sende meg en epost på lailanc@gmail.com

Ny bok til slektsforskerens hule!

I morgen er det lansering av den norske utgaven av Odd S. Lovoll sin bok "Norske aviser i Amerika". Jeg skrev om dette for en drøy uke siden her.

Jeg får ikke gått på lanseringen, men fryd og glede, boka kom i posten til meg i dag den, Haugenbok.no leverer fort og greit.

Bakpå boken står det:

Odd S. Lovoll har skrevet en rekke bøker om nordmenn i Amerika, og er omtalt som "Norskamerikanernes fremste historiker". Han var den første som ble utnevnt til King Olav V Professor of Scandinavian-American Studies ved St. Olaf College, og var fra 1995 til 2005 professor II i amerikansk historie ved Universitetet i Oslo. Lovoll fikk Fritt Ords Honnør for boka Norwegian Newspapers in America i 2011.

Oslobilder.no

http://www.oslobilder.no

 

For å "sprite opp" en slektsbok eller familiehistorie, kan det være fint med bilder fra stedene der slekta bodde.

I 2010 ble oslobilder.no lansert, og den har blitt en veldig populær portal for søk av bilder fra Oslo. 2011 ga følgende statistikk: 152.000 besøk og 2.5 millioner sidevisninger. Så det er helt klart at dette er en ressurs flere har oppdaget. Jeg blogget om lanseringen 3. mars 2010 her

Nå i juni jobbes det med "versjon 2" av oslobilder.no. Flere institusjoner vil komme med bilder, 

• Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv
• Norsk Teknisk Museum
• Norsk Telemuseum
• Norsk Folkemuseum
• Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Ved å følge med på bloggen til oslobilder.no kan vi følge prosjektet. http://oslobilder.wordpress.com/ jeg fant i tillegg en del interessante lenker til andre foto-baser på nett - se i menyen til venstre i bloggen nevnt over.

Vilkår for bruk av bildene:
Bildene og informasjon knyttet til bildene kan lastes ned og brukes vederlagsfritt privat og til undervisning i den oppløsningen de er publisert på oslobilder. All annen bruk krever avtale om bruk og kjøp (leie) av bildefiler med den enkelte eierinstitusjon.

Kilde: Oslobilder.no

Gratulerer med dagen, Norge!

I dag er det 17. mai  Norges nasjonaldag. Stort sett alle mennesker som bor i Norge, har et forhold til 17. mai. I 1814 ble medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll enige om den endelige versjonen av landets grunnlov. Etter å ha blitt enige om grunnloven, ble de så enige om å velge prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge. Grunnloven er datert 17. mai, men ikke signert og beseglet før den 18. mai

Dagen er preget av både høytid og fest, barnetog og pølser, frokoster og familiesamlinger.

Vår egen feiring starter tidlig, med frokost i en bakgård hos gode venner her på Vålerenga, før vi (litt avhengig av været) følger barnetoget ned til sentrum. Barnetoget går fra skolen med både skolekorpset og "janitsjarn" klokka halv ti, og da bør vi ha fått i oss noe av all den deilige maten vi får servert. Senere skal vi hjem til gode venner og spise lunsj og høre på Vålerenga Janitsjar som tradisjonen tro spiller i bakgården på Vålerenga Vertshus. En flott dag med gode tradisjoner. Og jeg har strøket bunadskjorta, og jeg har regnstokk, så holder regnet seg vekk!

Bildet er tatt av Bjørn Granlund, 17. mai 2002. For en flott bunadtradisjon vi har!

Og nasjonalsangen vår, de fleste kan vel det første og de to siste som blir brukt "til hverdags"...

Ja, vi elsker dette landet

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem, —
elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.
Og den saganatt som senker,
senker drømmer på vår jord.


Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget,
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.


Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem;
Tordenskjold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!


Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!


Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære —
og det gav forlik.


Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen,
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!


Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt, hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.


Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

Ny drakt for søking i Digitalarkivet..

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

Med 1910-tellingen fikk vi et helt "nytt" Digitalarkiv. Søkingen som vi har prenta in i hundrevis av nybegynnere - "ikke bruk er lik, bruk inneheld" i søking, den er nå en saga blott.... jeg har ikke lært meg alle hemmelighetene ennå, men skal fortelle dem når jeg jeg finner ut av dem.

Digitalarkivet har lanserte 14 mai 20012 den nye 1865-tellingen - (versjon 2) med det nye søke-grensesnittet. Flere endringer er gjort, blant annet ble 1865-tellingen foretatt prestegjeldsvis, men lagt ut pr. kommune. Dette er nå endret til en mer kildetro stedsplassering.


Den viktigste endringen for meg er lenkene. Lenkene mine! Jeg har lenket til alle funn i 1865-databasen til de personene jeg har i min slektsdatabase. Og de lenkene vil da dø. Om en stund. De lever foreløpig, så jeg får vel bruke noen dager på å endre.
Dette er eksempel på lenke til den gamle versjonen_
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=19&filnamn=f60235&gardpostnr=32#nedre
søkeresultatet ble da dette:

Dette er eksempel på lenke til den nye versjonen
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038022000296
søkeresultatet ble da dette:



Ser jo unektelig mer ryddig ut...


Digitalarkivet varsler at det vil komme en versjon 3 - hvor de vil legge inn alle korrigeringene som har kommet inn fra brukerne. Dette blir også en milepæl, selvom jeg er mest opptatt av hvordan folketellingen ble presentert. Jeg håper at disse korrigeringene må kildebelegges, slik at man er sikker. Dessuten vet jeg  at disse korrigeringene kommer i tillegg til den kildetro registreringen, ikke i stedet for.
 
Les mer om den nye versjonen av Folketellingen 1865 her