Sol og anbefalinger...

og da mener jeg ikke sol og sommer sol, men sol.no ...

Viggo har alltid omtale av stafettpinnen, så jeg skal la han få lov å fortsette med den, men når Mette og sol.no anbefaler Livs Digitale verden, må jeg få lov å gratulere!

Liv har de siste 2 månedene hatt en typisk pc-freak sykdom, nemlig skulderproblermer, så hennes blogg har vært litt i hvilemodus. Men - hun prøver allikevel å knotte litt innimellom.

Liv har - som Mette sier i sin anbefaling, en herlig blanding av DIS, Slektsforskning, pusekatter og andre fritidssysler som temaer for sin blogg, og det er alltid kjempekoselig å lese den!

Så ta turen innom Liv sin blogg, og så får vi håpe at hun litt om litt orker å skrive mer og mer!

Gratulerer med runde 2 på Sol-siden kjære venn og slektning!

Great Blue Heron - en fantastisk vakker fugl!

Denne karen - great blue heron (Ardea herodias) (Harry blandt venner) - er en stor fugl. Den kan få et vingespenn på over 180 cm! Han er den største av de nord-amerikanske hegrene. og blir gjerne opp til 1,5 meter høy (fra nebb til haletipp). Spiser helst fisk, men har grabber gjerne litt brød om han får det servert, eller en reke om det byr seg. Les mer om Harry og hans artsfrender på Wikipedia: Great Blue Heron

Vi har heron-reir i flere av furutrærne rundt her vi bor, og det er et forferdelig leven når starter hekkingen tidlig på våren. Ganske rart også å se disse enorme fuglene i redene, gjerne begge foreldrene, og en skrikerunge som får mat.

Kreativ Blogger Award - Thank you Astrid!

Today I got my Kreativ Blogger Award. I am not sure what this means, but I am honored, and have to do what told... Astrid (of Trolls and Lemons) gave me the award. Thank you so much, Astrid!

Since it looks like I have to tell 7 "secrets" about my self... here they are:

• I grew up in Jessheim, a small "town" outside Oslo, Norway
• I moved 17 times in my life then I found Vålerenga.
  
• I have played clarinette and saxophone for 25 years, then I started genealogy...
• I am a geneaholic and a travaholic (or something like that)
  
• I love Shiraz-wines
• I am in love with my husband and my computer.
  
• I have red nails - it is christmas, right?

So - then I have to give the award to other bloggers I like....

Gretas blog - because she writes about travel, genealogy, culture and books!
Heges blog - because she has some good poems and becausealso is a geneaholic
Livs blog - because she is Liv, and then she is my relative, my good friend and she is a geneaholic to.
Viggos blog - because he writes about local history, and he is a good geneaholic friend.
Sues blog - because she is a newbie blogger, and needs it!

Torills blog - because she writes about important stuff in our genealogy society, she is a good friend and she is a geneaholic too! (her blog is not to creative though, but that is not her fault).
Astrids blog - not only because I got this award from her, but i really enjoy reading her blog, and get tips and inspiration for my own genealogy or blogs.


Thank you Astrid!

Fine Art Festival - og Lemon Bay Historical Society

Foreningsliv blomstrer på steder der det er mye folk med mye tid. Så også her i nabolaget. I dag var vi "down town" - hva enn det er i sovebyen vår - der det denne helgen har vært arrangert en "Fine Arts Festival" (bilder fra 2006, men det så sånn ut unntatt for været). Så utrolig mye flott! Jeg tror gårsdagen regnet bort, men i dag var været kjølig (19 grader) og overskya. Kunstneren under jobbet iherdig, og bildet han malte var av en anne verden. Det føltes som om høstfargene og solen var der vi var!

Jeg fant en liten stand for seg selv hvor det sto "Lemon Bay Historical Society", og måtte selvsagt bort og myse. De hadde en bok jeg ikke har! "Englewood - the first 100 years". Etter en liten prat, ble jeg invitert til det neste medlemsmøtet deres, og det skal jeg selvsagt stille på! Jeg har et postkort de aldri har sett, som jeg gleder meg å vise dem!

Den første som er sagt slo seg ned som "settler" her i Englewood var William Goff (1845-1919). Han var sjøkaptein før han kom inn til Lemon Bay.  Han bodde i lille Grove City, som er navnet på postkontoret vårt.

William Goff er født i staten Georgia i 1845 og døde i Florida i 1919. Han kom hit  i 1894, og er ansett som en av pionerene.

I 1900 bodde det 3 personer i Desoto county født i Norge Kanskje jeg må finne ut hvem de var og hvor de kom fra? Det hadde vært veldig spennende!

Jeg har igjen avtalt med Englewood Genealogical Society, så får vi se om vi greier å få til et møte i januar med Norge/Sverige slekt som hovedtema!

En arti test

Jeg vet jeg har ganske kjappe knottetotter, og derfor var denne testen litt artig (takk Anita).

113 Ord
Speed test

Jeg tok testen et par ganger til og greide ikke å komme opp i det første antallet ord, men det er nesten mer interessant å se disse tallene (for enkeltord er egentlig håpløst å telle, mens antall tastetrykk faktisk er mer reellt, så lenge man skriver feilfritt).

Jul uten snø, men med julekalender!

Digitalarkivet har - tradisjonen tro - laget en julekalender for oss slektsgale også i år. Dette er blitt en veldig flott tradisjon, og det blir liksom enda litt mer spennende å stå opp på morgenen for å sjekke om det er kommet noe interessant!

Første gave ut i år, er fra Statsarkivet i Bergen, og de "sender julehelsing med skanna merkeregistre for fiskefartøy frå Finnøy, Fister, Jelsa, Stjernarøy, Utsira og Ørsta"

Så nå er det bare å klikke seg inn da - hver dag og pakke opp! Her i Florida er det foreløpig bare naboene som er skvett gale, men det blir litt julejul her og. Jeg har 3 julepynter!

Ha en fin førjulstid folkens!

DIS-Norges gravminne-base, til glede for noen, til ergrelse for andre?

Det blåser på toppene om dagen. Eller skal vi i gresset? DIS-Norges gravminnebase har fått enorm media-oppmerksomhet den siste uka. Når en avis starter, ja da går det som ild i tørt gress (så og si...).

Først ute var Bergens Tidende, hakk i hel fulgte Aftenposten. Så var det Norgesglasset i NRK sin tur. Denne helgen er det Lørdagsmagasinet i TV2, samt en diskusjon som skal foregå i morgen, søndag  på TV2 Nyhetskanalen. For en reklame for den flotte foreningen vår!! Det drypper nok inn litt nye medlemmer og tenker jeg. I hvertfall noen nye fotografer?

Siden jeg ikke så innslaget som sådan (hvis det da ikke er det som ligger her. ) skal jeg ikke si noe om akkurat det, men vi merket helt klart etterdønningene. Først kom det inn mange ukjente (men veldig velkomne) mennesker på DISchat - og presset ble stort på basen. Den gikk dog ikke helt i frø.. Men - det er jo sjelden et slikt press, så det går seg nok til. En slik storm vil vel komme i morgen og, men så roer det seg helt sikkert ned.

Det er interessant å se diskusjonene som kommer i etterkant av disse oppslagene. Noen mennesker føler seg krenket. Privatlivet er krenket fordi vi fotograferer gravstenen til deres kjære, og legger den søkbar på nett.  Og særlig fordi de ikke er spurt først. Til dette vil jeg bare si: Vi får ikke lov å vite hvem som "eier" gravene. Det er på den måten vi passer på personvernet. Vi får ikke koble opplysninger om en nålevende person til et gravminne. Og - mener man virkelig at vi skal ta 2 millioner telefoner for å spørre om det er greit å legge ut et gravminne? Nei det mener man ikke vel?

En annen mente at det var "dårlig gjort" å legge ut bilder av hennes fars ustelte grav.  - Jamen så stell den da? Eller, hvis den er langt unna, det går an å betale for å få den stelt. Ikke skyld på DIS-Norges gravminner at graven er ustelt. Det er mulig å få den stelt, for så å ta nytt bilde og sende inn. Det er veldig velkomment.

Noe vi selv som fotografer må ta på oss, er måten vi viser og fotograferer graven på. Ved å "kutte" toppen av en sten (f.eks. stenfigurer osv), ikke fjerne søppel eller fremmedelementer som ikke har noe med graven å gjøre, behandler vi graven med liten respekt. Det må vi ikke gjøre. Vi må respektere graven være forsiktig med den , og vise den fram så bra som mulig utfra forutsetningene. Vi må selvsagt også respektere dem som har pyntet graven, ikke ødelegge beplantning.

Det er mange positive sider ved gravminnedatabasen, og veldig få negative. Her er noen av de positive:

• Slektsforsknings-siden (uten diskusjon den viktigste for meg).
  
• Korrektur av kirkevergenes databaser: Mange av kirkevergene har sendt sine baser til DIS-Norges Gravminner, og mange av disse basene inneholder tildels mange feil. Uoverensstemmelser mellom gravsten og database korrigeres, enten ved korrekturlesing av registreringen eller ved at slekt senere finner feil og sender inn (må kildebelegges).
  
• For personer blottet for slektsforskerinteresse: Landsdekkende søk! En kan gå inn og finne graven til en slekning eller venn, selv om man ikke vet hvor i landet han/hun ble begravet. Man finnerogså fysisk plassering av graven på gravlunden. Noen familiemedlemmer som søker fram en grav, blir forundret over ustelte graver, de forter seg og steller graven, og sender så inn et nytt bilde.
  
• Gravminner som blir slettet blir allikevel "tatt vare på". Og det er viktig at vi får fotografert gravminnene før de blir borte. Over 1000 gravminner blir fjernet hvert år i Norge. Dette er faktisk en del av kulturarven vår, og folk bør egentlig være glad for at vi er med å ta vare på denne. DIS-Norge er en av 19 foreninger som er medlem av Norges Kulturvernforbund!
  

Det finnes helt klare retningslinjer for DIS-Norges avfotografering av gravminner.  Den viktigste biten er selvsagt respekt for graven, men det er også viktig at bildet blir så bra lesbart som mulig. Mange hensyn å ta.

Vi skal huske på at det er lov å ha motforestillinger mot dette.


Lykke til med gravminner, men kanskje det lønner seg å vente til uka?

Digitalarkivets skanna kirkebøker - listemodus og Kristiania/Oslo

Som den våkne leser har sett, jobber jeg mye med slekt i Kristiania/Oslo. Og andre fine steder i vårt lange lekre land, men altså, mye i Kristiania/Oslo.

Jeg får stadige e-poster om emnet, særlig med spørsmål om hvor man skal lete dersom familien bodde i Dengata eller i Denveien i Kristiania. Svaret på dette temaet har jeg blogget om her (samlagsafstemningen).

Men - hva om jeg vet at folk ble f.eks gift, eller kanskje døpt på en spesiell dato, men jeg vet ikke i hvilken kirke? Dette kan dreie seg om f.eks Kristiania/Oslo, eller et annet fylke. Hvis dette gjelder før 1870, er det en "lett sak" - men jo nyere tid, jo flere kirker!

Jeg har et helt konkret eksempel.: (klikk på kirkeboksidene for å se dem tydeligere)

Ole Anton Rogstad og Marte Frederikke Thori var fra Gjerdrum, og de står oppført i kirkeboken Heni i Gjerdrum, Klokkerbok nr. II 1 (1901-1944) på side 152. (ektepar 2 i 1906). Til høyre i innføringen står det at de ble viet i "Kristiania". Men - vi har i hvertfall en dato, nemlig 8. april 1906.
Kristiania i 1906 - mange kirkebøker! Det tar jo for evig å lete! Dersom man ikke har anledning til å dra til Oslo Byarkiv for å finne ut om de hadde en adresse til en av de mange kirkene, er det ikke noen uoverkommelig oppgave dette.

1. Digitalarkivets skanna kirkebøker, velg så følgende. (begynn øverst, søkeboksene endrer seg etter som du velger)

1. Fylke Oslo
2. Prestegjeld: Alle
3. Kirkeboktype: Ministerialbok (det er mulig du senere må endre her til andre kirkeboktyper, særlig i nyere tid).
4. Velg listetype (her: Ekteskap).
5. Angi periode: her: 1906 (det er mulig å angi f.eks 1905-1908 dersom man ikke har eksakt dato.

Utvalget jeg fikk når jeg gjorde dette, var nemlig ikke avskrekkende. Noen av kirkebøkene var mer naturlig å starte med enn andre:

Jeg valgte å hoppe over Botsfengselet, Døves Menighet og Garnisonsmenigheten  i første omgang. Siden jeg til stadighet havner på Grønland, valgte jeg å starte med kirkeboken for Grønland, men de var ikke der.

Jeg valgte så kirkeboken for Oslo Domkirke, siden jeg ofte har sett at folk fra "landet" har giftet seg der. Slik var det ikke denne gangen. Men - min favoritt-kirke nr. 3 nemlig Trefoldighetskirken! Se der var de! Så dette tok meg altså ca 7 minutter å finne, siden jeg hadde en dato, samt at jeg benyttet listemodus-muligheten i de skanna kirkebøkene.

Bildet under viser - som ektepar nr. 38, Ole Anton Rogstad og Martha Frederikke Thori. Trefoldighet, Ministerialbok nr. III 5 (1900-1908), Ekteviede 1906, side 176.

Denne metoden kan med hell benyttes også på andre fylker, dersom man ikke vet hvor en person bodde, det er bare å lete....

Farvel Norge - utvandrerne til Amerika (del 1)

En av bøkene som har vært med meg i båt over Atlanterhavet, er Sverre Mørkhagens bok, Farvel Norge - Utvandrerne til Amerika.

Sverre Mørkhagen har gått grundig til verks når han har jobbet med denne boken. Han starter med begynnelsen, hvordan og hvorfor de første emigrantene samlet seg om Kleng Pedersen Hesthammer (Cleng Peerson). Historien om Restaurationen er jo velkjent, men Mørkhagen har gått litt videre inn i materien, tatt for seg litteratur, brev og kilder som forteller mer detaljert om religionsforfølgelse, embetsmennenes utnyttelse av allmuen og hvordan "utvandrerraseriet" utviklet seg gjennom landet.

Vi får lese om de tusener av norske sjøfolk som havnet i engelsk krigsfangenskap - protokollene fra 1807-1814 inneholder 3142 norske navn. Listen finner du søkbar på Digitalarkivet. Mange av disse fangene ble hjulpet av engelske kvekere, og tok med seg deres "religion" hjem til Norge. Dermed var grunnlag for forfølgelse fra det norske presteskapet lagt også for dem. Lars Larsen Geilane var en av disse fangene. Han ble arrestert allerede i 1807, og satt i engelsk fangenskap helt til 1814. Lars Geilane og hans familie er dro med Restaurationen fra Stavanger i 1825. Han og familien har hatt en framstående plass i den tidlige, norske emigranthistorien, de hjalp mange norske immigranter videre når de først var kommet til Amerika.


Mørkhagen gir oss overbevisende innblikk i hvordan kunnskapen (og misforståelser og ren løgn) om livet i Amerika bredte seg rundt i landet, brev hjem fra emigrantene til slekt som ble skrevet av og sendt rundt til slekt og kjente. Flere laget skrifter som ble trykket opp og solgt i gamlelandet (f.eks. Ole Rynnings "Sandfærdig beretning om Amerika. Til oplysning og nytte for bonde og menigmand". Det er også gitt ut flere bøker med brev-samlinger.


Diskusjonene og motforestillingene, hvordan presteskap og øvrighet satte seg imot utvandringen, hvordan de spredte løgn om hva folk kunne forvente seg dersom de våget å reise. Mørkhagen tar også opp til diskusjon hva som egentlig var grunnen til den enorme utvandringen fra Norge. Var det det nevnte presteskapets forfølgelse av menigmannen, embetsfolkets utnyttelse av bondestanden eller skattepress? Eller var det rett og slett overbefolkning? Feilslåtte avlinger, for tidlig frost og mange mennesker - alt dette førte til dårlige tider i Norge. Folk solgte alt de hadde og reiste!

Jeg har enda ikke fått lest ferdig boken, men etter ca 150 sider (av 660) er jeg overbevist, dette er "boken" for den som vil ha en grundig og samlet framstilling av emigrasjonen fra Norge til Amerika.  Mørkhagen må ha lest seg gjennom hundrevis av bøker, litteraturlisten og kildelisten hans er enorm! Jeg gleder meg til å fortsette lesingen, og gleder meg til å besøke Amerika-samlingen på Nasjonalbiblioteket når jeg kommer hjem en gang uti februar.

Folketellingen for Sverige 1900 - Swedish census 1900

I forbindelse med at Svensk TV starter en ny runde med  "Vem tror du at du är" , har de gitt oss 1900-tellingen gratis i en uke. Svensk Arkivinformasjon.   For den som ikke har svensk tv, er serien tilgjengelig på nett-tv:


For den som har slekt i Sverige er dette en flott sjanse til å få litt svenskeslekt på plass. Det er faktisk også linke til original-skjemaet, slik at man kan se denne!

Lykke til!